Spenningspneumothoraks er en alvorlig tilstand som også kan være livstruende, hvor luft blir fanget i pleurahulen, noe som fører til oppbygging av trykk som kollapser lungene og potensielt hemmer hjertefunksjon. Rask respons i slike situasjoner er svært viktig, og en av de metodene som virker svært raskt for å redusere trykket, er nåldekompresjon, også kjent som thorakostomi. Slike hjelpetiltak som nål dekompresjon krever også riktig utstyr, og derfor er et slikt sett et viktig verktøy i akuttmedisin. Denne artikkelen drøfter deres betydning, inkludert anatomiske landemerker for å gjennomføre en sikker thorakostomi med nåler, og sammenligner ARS med tradisjonelle dekompresjonsnåler når det gjelder ytelsesdata.
Anatomiske landemerker for sikker nålthorakostomi
Nålthorakostomi er en potensielt farlig inngrep som bør utføres med tilstrekkelig referanse til nøyaktige anatomiske steder for å unngå komplikasjoner og gjøre prosedyren effektiv. Det andre interkostale rommet i midklavikularlinjen på den affiserte siden av thorax er den konvensjonelle plassen for nåldekomprimering. Det er imidlertid nylig anbefalt at det femte interkostale rommet i anterior axillær linje bør også vurderes som en mulig plasseringsort, spesielt hos pasienter med tykk thoraxvegg.
For å finne det andre interkostale rommet, må midten av kragebeinet palperes og deretter følges det ned til den første ribben. Det første interkostale rommet ville være ribben mellom den andre og den første ribben. Fortsett nedover og plasser hånden på den andre ribben og området under den, hvor nålen skal settes inn. Nålen skal settes inn over ribben og skal ikke trenge inn i den nevrovaskulære pakken som løper på undersiden av hver ribbe. Ved å bruke riktig teknikk og posisjonering reduseres sjansen for feil dekompresjon og utilsiktet skade på indre strukturer betraktelig.
For å danne det femte interkostale rommet følger du en horisontal linje foran aksillærlinjen ved først å markere en imaginær vertikal linje som starter ved fremre kant av armhulen og løper ned langs sidesekken, og deretter trekker du den nødvendige linjen horisontalt. Tell ned til den femte ribben og før inn nålen i vevet rett over den femte ribben. Stedet kunne være mer interaktivt og effektivt, spesielt hos pasienter med høyt kroppsmasseindeks (BMI).
ARS vs. Standard dekomprimeringsnåler: Prestasjonsdata
Valg av nål kan ha langtrekkende effekter for utfallet av en vellykket nåldekomprimeringsprosedyre. Tidligere har normale dekomprimeringsnåler, ca. 5–8 cm, blitt brukt til dette. Likevel har en insidensrate med ugyldig nållengde som ikke trenge brystveggen, spesielt hos pasienter med tykk brystvegg, nødt til alternativer.
I visse tilfeller har ARS (Air Release System)-nåler blitt et bedre alternativ fordi de pleier å være lenger; vanligvis opp til 8–14 cm. Denne ekstra lengden kan deretter brukes med større sikkerhet til å nå pleurahulen, spesielt hos traumepasienter eller pasienter med høyt BMI. Sammenligninger av ytelsen mellom standard- og ARS-nåler indikerer at sistnevnte reduserer risikoen for mislykket dekompresjon som skyldes for liten dybde i nålene, og den reduserer også forekomsten av komplikasjoner som bøyning eller kinking under innsetting.
I tillegg kan sikkerheten til ARS-nåler være forhåndsinstallert i form av en ensrettningsventil, som tjener som tilbakestrømningsbeskyttelse og ubegrenset frigjøring av luft for å forbedre deres kliniske anvendelse. Vanlige nåler derimot, kan trenge andre enheter eller omvendt for å oppnå det samme resultatet.
Forskning på dette området gir positive statistiske resultater når det gjelder effektiviteten av dekompresjon i form av ARS-nåler sammenlignet med ordinære nåler, spesielt i en prehospitale traumatisk miljø. Denne forbedrede ytelsen kvalifiserer ARS-nålene som et alternativ, spesielt i situasjoner med høybelastede miljøer der rask og konsekvent dekompresjon er avgjørende for pasientenes overlevelse.
Konklusjon
Nåldeskomprimeringssettet er en viktig utstyr som brukes i behandlingen av spenningspneumothorax fordi settet gir en livline i nødhelsetjenesten. Oppmerksomheten rundt de sikre anatomiske landemerke for prosessen gjennom bruk av nåltorakostomi vil fremme vellykket og hensiktsmessig gjennomføring av praksis som ikke er like farlig for pasienten. En sammenligning mellitus ARS og normale deskomprimeringsnåler viser at det er viktig å bruke eller velge riktig utstyr som passer til en klinisk situasjon. De lengre ARS-nålene er mer moderniserte og mer pålitelige, spesielt for pasienter med tykkere brystvegg, eller der rask respons er avgjørende. Ettersom feltet for nødmedisin fortsetter å utvikles, vil effektiviseringen av verktøyene i bransjen, som inkluderer nåldeskomprimeringssettet, helt sikkert føre til en økt overlevelsesrate blant skadegåtte.